I Karolinernes fotspor

Skriven av Synnøve B. Lillevold . Publicerad i Upplev

Onsdag 30. juni 2004 la to personer i veg fra Aunegrenda i Haltdalen for å gå over fjellet til Handøl i Sverige. Min mann Morten og jeg ville delta i årets Karolinermarsj og gå i karolinernes fotspor. Siden vi bor her i Aunegrenda, var det et poeng for oss å gå helt herfra, slik også Karolinerhæren gjorde. Vi kjente godt til Armfeldts tragiske tilbaketog vinteren 1718/19. Nå var det midt på lyseste sommeren, og vi hadde tre dagsmarsjer foran oss. Vi hadde gode klær, godt fottøy, god niste og varm drikke. Vår eneste bekymring var været, for det hadde regnet i dagevis, men nå holdt det opp å regne! Vi gledet oss til turen.

Romjula 1718. 5 – 6000 utsultede, dårlig kledte, til dels svært unge soldater tok fatt på turen over fjellet fra Aunegrenda, på veg heim til Sverige. De hadde ikke noe valg. Kongen var død. De hadde ingen niste å ha med seg, og de frøs. 200 av dem kom ikke fram til Tydal en gang.

Turen over Bukkhammeren var uproblematisk. Litt kald vind over det høgste, men rast og varm te ved Nøttjønna ga ny styrke og varme i kroppen. Like ovenfor hadde vi passert ei informasjonstavle om Armfeldts traurige tilbaketog over fjellet her. Det var ikke bare vinden som gjorde at vi frøs på ryggen. Utpå ettermiddagen nådde vi Græsli, og ble der plukket opp av en blid drosjesjåfør som kjørte oss til Museet i Tydal. Der ventet kaffe og ferske vafler, samt 37 andre marsjdeltakere og en buss som skulle kjøre oss inn til Sankåvika ved Storerikvollen. De 37 skulle starte marsjen her i Tydal, og vi to som hadde gått et par mil allerede, kostet i all stillhet på oss en smule stolthet.

Da Karolinerhæren nådde Græslia i Tydal, var de desperate etter mat og noe å varme seg på. Dyr ble slakta og fortært, treplanker ble revet løs og brent for å skaffe varme til vann, mat og forhutrede soldater. Folket på gårdene måtte fortvilet se på at det de skulle leve av ble fortært av svenskene. Mange hadde rømt til setrene i fjellet i angst for svenskehæren. Soldatene fikk ikke mye kvil. Allerede neste dag måtte de fortsette mot øst, oppover mot Øyfjellet, innover mot Essandsjøen.

Bussen tok oss de 25 kilometerne inn til Sankåvika. Vi var 5 -6 trøndere, 10 amerikanske ungdommer (som var på leir ved P. Morseths Folkehøyskole i Selbu) og resten svensker. Samt et par både norske og svenske ledere fra de respektive lands turistforeninger. En minnemarsj i forbrødringens tegn. Turen inn til Storerikvollen tar en liten time. Skydekket har sprukket opp og kveldssola smiler til oss. Til høyre ligger Essand-Nesjøen, og på andre siden ruver Sylmassivet. Mektig. Vi vandrer etter stien i fjellbjørkeskogen og gleder oss til å komme fram til et godt måltid og til kvile for slitne kropper. Vi har allerede knyttet kontakt med nye turvenner og har det aldeles utmerket.

Karolinerhæren sleper seg sakte innover fjellet. Guttene og mennene har bare en tanke i hodet: Hjem. Etter å ha vært på felttog i 5 måneder skal de endelig hjem. Men kreftene svinner og uværet kommer. De har ingen steder å søke ly, bare noe bjørkekjerr kan ta av litt for vinden.

Storerikvollen er en idyll! Treretters middag er fortært. Når vi sitter ute på vollen for å nyte de siste solstrålene som farger Sylene rosa, gjør myggen sitt beste for å fortære oss. (Idyll?) Etter ei god natts søvn, venter en bedre frokost. Ferskt heimbakt brød blir med som niste på turen mot Blåhammarstugan. Termosene er fyllt. I dag skal vi krysse svenskegrensa. Dagsmarsjen er på 17 km, det burde være overkommelig. Vi har valgt den korteste ruta sammen med ca. halvparten av deltagerne. De resterende går den lengste ruta om monumentet på Bustvalen. Sola skinner og vi gleder oss! Bare blide mennesker rundt oss. Vi slår følge med et par som vi blir godt kjent med i løpet av dagen. Terrenget er lett, og turistforeningene har lagt ned et stort arbeid i å legge klopper over alle myrene. Lurt, for da unngår de at folk tramper opp mange meter brede veier for å komme utenom myrhøla. Det er vanskelig å forestille seg karolinernes lidelser der vi vandrer under en stekende sommersol. Viddene breier seg ut og vi har milevis sikt til alle kanter. Solbrente(!) kommer vi fram til Blåhammaren og kan nyte en kald pils. Vi er i himmelen! – Nesten bokstavelig, for Blåhammarstugan ligger på en fjelltopp med utsikt til ”7 prestegjeld” og enda flere fjell! En nydelig middag venter oss her også, og trivelig sosialt samvær, før vi legger oss for å samle krefter til den siste dagsetappen mot Handøl.

Uværet raser. Det er snaue fjellet. Menn og hester stuper. Fler og fler blir liggende for aldri mer å reise seg. Et inferno i hvitt. Et mareritt.

Uthvilte og mette etter frokosten setter vi kursen mot Snasahøgarna og Handøl. Lederen for samarbeidsprosjektet Naboer.AB, Lennart Adsten, har gått imot oss og slår følge. Denne marsjen har nok kommet i stand mye takket være hans arbeid, og samarbeidet mellom Den Svenske Turistforeningen og Trondhjems Turistforening. Vi får mye interessant informasjon på turen. Sola har gjemt seg bak skyene igjen, men regnet holder seg på avstand. Vi går rundt Snasahøgarna og ned fra fjellet, ca. 12 km til Storulvåns Turiststasjon. Der venter en ekte svensk lunchbuffet. Og en meget frisk og oppegående ”Armfeldt-soldat” tar imot oss. Enda er det ei mil igjen til Handøl, men herfra er det satt opp buss. Vi som starta fra Aunegrenda syns ikke vi kan gi oss før vi har gått på våre ben helt fram til Handøl. Så med følge og moralsk støtte av en god venn som kom oss i møte, trasker vi trøstig i vei det siste stykket etter grusveien.

I Handøl venter en guide. Vi får høre om gruvedrift og steinbrudd, og besøker den mektige fossen. Og vi får selvsagt høre om Armfeldt, og tragedien det også var for dette lille bygdesamfunnet da 3000 halvdøde soldater kom hit i januar 1719. Vi besøker minnestøtta som ble reist i 1913, og selvsagt Karolinergrava der 600 soldater ble begravet. Guiden kan fortelle om mange tilsvarende gravsteder i området ved Ånnsjøen.

Det som er igjen av Karolinerhæren når omsider Handøl, ei lita bygd med tre -3 – små gårdsbruk i 1719. De er i Sverige! De er i Handøl! Men er det hjelp å få? Og er de heime? De fleste er mer døde enn levende, og mange stuper her fordi de ikke tåler å komme brått inn i varmen. Alle er utmattet, og mange har brukt sine siste krefter. Det er ikke mye mat å finne på disse tre gårdene. Feltskjæren har mye å gjøre, og det går hardt på brennevinet. Mange av soldatene er fra Karelen i Finnland og må gå helt rundt Botniske viken før de er heime.... Men 3000 mann ble liggende igjen i fjellet mellom Tydal og Handøl. Historien forteller at rovdyrbestanden økte betraktelig i grensefjella de første åra etter denne ufattelige tragedien....

Karolinermarsjen 2004 ble avsluttet i det lille kapellet i Handøl. Det var en tur med flotte naturopplevelser, godt opplagt og organisert. Vi hadde trivelig sosialt samvær og fikk nye venner, og vi fikk vite mer om tragedien som utspilte seg i våre nære fjellområder for snart 300 år siden. Som guiden vår sa, - Det var et under at noen i det hele tatt kom levende ned fra fjellet. Selv dro vi slitne, men sterke og friske med tog eller bil tilbake til våre hjem og våre kjære og følte at vi hadde hatt en skikkelig ferietur. En ferietur som ga ettertanke, og et ønske om at denne minnemarsjen kan bli en fredsmarsj. For som det heter i avslutningsscenen av Karolinerspillet i Tydal:

”Alltid er det barn som lider, alltid er det invalider. Krig er tap på begge sider.”

Synnøve B. Lillevold
Foto: Lillevold

Upplev

Skriven av Super User. Publicerad i Upplev

På en resa i karolinernas fotspår får du möta många fascinerande miljöer och omgivningar. Natursköna fjälltoppar, bördiga kulturlandskap, storstad och hav. Lägg sedan till årstidernas och vädrets växlingar. Gör turer i karolinernas fotspår (se karta). Vandra eller åk skidor.

Välj mellan ”Inmarschsträckan” mellan Skalstugan – Feren – Stene eller ”Dödsmarschsträckan” mellan Haltdalen – Tydal – Handöl.

Sträckorna är markerade leder och det finns informationsskyltar som berättar om fälttåget.

Flera arrangörer erbjuder karolinerturer med kunniga guider. Turerna sker både vinter och sommar med varierande längd.

Nyheter & arrangemang »

Reportage: "I Karolinernes Fotspor"

 

 

 Ridning

Flera arrangörer i västra Jämtland, Tydal, Verdal, Meråker och Stjördal erbjuder ridturer till häst i karolinernas fotspår.

  Cykla & vandra

Cykla i karolinernas fotspår på landsväg och i terräng. Det arrangeras även cykelturer i organiserad form.

 Teater

Både på barmark och snö visas utomhusteatrar om Armfeldts karoliner. Det är både stora uppsättningar med omfattande program och kortare teaterframträdanden som kan bokas, ex vid ett Karolinercenter.

 Utställningar

Förutom utställningarna i området finns en avdelning på Armémuseet i Stockholm som handlar om fälttåget, www.sfhm.se/armemuseum

logo info Turistinformation

logo bil Med bil besöker ni Karolinercentren med olika utställningar och karolinerfilmer. På ett antal platser finns Infopunkter, solcellsdrivna ljudstationer som beskriver vad som hände på den aktuella platsen 1718 - 1719. I området finns utställningar, museer, fästningar, monument, minnestenar, gravar, kyrkor, rekonstruerade palissader och kanonställningar som gör det lättare att bli känd med karolinernas historia. Varför inte komponera ett eget reseprogram för din grupp? Kombinera gärna med besök på andra attraktioner efter vägen.

Täljstenstavla hittad 1898 med inskriften "Anno 1719 den 20 jan begrofs här 600 Menniskor"